Her kan du se et utvalg bilder fra årets arrangement, fotografert av Lone Kjersheim:

Takk til alle som åpnet husene sine for oss!
Takk til alle frivillige som stilte opp som guider og vakter, og som delte sin kunnskap med oss!
Takk også til våre annonsører og samarbeidspartnere, som gjorde det mulig å gjennomføre et omfattende og ambisiøst program.

Følg med på siden vår for informasjon om neste Oslo Åpne Hus.

Her kan du se et utvalg bilder fra årets arrangement, fotografert av Lone Kjersheim:

Åtte lavenergiboliger, patio-, veranda- og altanhus, i et tett boligområde. Husene er utformet som en syntese av ulike boligtyper med noe av både eneboligens, rekkehusets og leilighetens kvaliteter. Fellestun over garasje under bakken med direkte inngang til boligene. Boligene varmes opp av vannbåren varme i gulvene som bruker solenergi og gass som kilder. Arkitekt: Dahle/Dahle/Breitenstein AS. Byggeår 2005.

Boliger Bjørnveien → Bjørnveien 119

Søndag 11. sept. kl. 13–14.30
Orientering v/arkitektkontoret

Reiseplanlegger for kollektivtrafikk hos Trafikanten.

Villa Stenersen – oppsummering

Villa Stenersen, som er tegnet av arkitekt Arne Korsmo, stod ferdig i 1938. Villaen ble oppført for forretningsmannen og kunstmesenen Rolf Stenersen. Villa Stenersen betegnes gjerne som et hovedverk, både i Korsmos produksjon og innen norsk funksjonalisme, og karakteriseres som et svært internasjonalt preget hus. Villaen regnes som bevaringsverdig av Riksantikvaren, og det pågår en gradvis restaurering av huset tilbake til opprinnelige farger og materialer. Det er i dag Norsk Form som administrerer Villa Stenersen.

Villa Stenersen – fordypning
Villa Stenersen, som er tegnet av arkitekt Arne Korsmo, stod ferdig i 1938. Funksjonalismen var allerede godt etablert, men Korsmos interesse for det nye og uprøvde gjorde at hans villaer representerte noe nytt. Villa Stenersen betegnes gjerne som et hovedverk, både i Korsmos produksjon og innen norsk funksjonalisme, og karakteriseres som et svært internasjonalt preget hus. Villa Stenersen regnes som bevaringsverdig av Riksantikvaren, og det pågår en gradvis restaurering av huset tilbake til opprinnelige farger og materialer.

Frie tøyler
Korsmos oppdrag fra Rolf Stenersen gikk ut på å tegne en familiebolig for familien Stenersen. Men minst like viktig var det at villaen skulle tilpasses Rolf Stenersens kunstsamling. Bortsett fra dette, stilte byggherren få eller ingen krav til husets utseende og utforming. At Korsmo har hatt så frie tøyler i utformingen, kan man også se tydelig på huset og dets utforming.

En fremmed fugl på Vinderen
Med et slikt utgangspunkt er det ikke overraskende at Korsmo vendte seg til sine internasjonale forbilder og benyttet virkemidler han ellers ikke hadde hatt mulighet til å bruke. Likhetstrekkene med flere av samtidens mest sentrale bygninger er tydelige. Husets flate tak, den hvitpussede betongfasaden, fremhevingen av bærekonstruksjonen og dens søyler og den frie fasaden i glass og stål er umiskjennelige funksjonalistiske særtrekk. Ser man ut over Norges grenser, finner man flere klare «slektninger» i villaer som Le Corbusiers Villa Savoye utenfor Paris (1925) og Mies van der Rohes Villa Tugendhat i Brno (1929). Fremmedheten er vel så mye motivert av de internasjonale forbildene som det funksjonalistiske formspråket.

Et hus for kunsten
Korsmos bruk av funksjonalistiske virkemidler dreier seg likevel ikke bare om stil. I Villa Stenersen er åpne glassfasader og de mulighetene den frie romplanen gir, brukt for å tilrettelegge huset for kunst. Dette er spesielt tydelig i gallerisalen i husets andre etasje: Fasaden er av glass, hovedsakelig glassbyggestein, som gir et filtrert lys inn i rommet. Dermed utsettes ikke kunsten for direkte belysning. I denne etasjen er ytterveggen trukket ut, og bæresøylene og -bjelkene vi ser i fasadens første og andre etasje er synlige inne i rommet. De funksjonalistiske prinsippene gjorde det mulig å beholde hele rommet åpent, en mulighet Korsmo benyttet seg av for å gi kunsten best mulige forhold. Foruten gallerisalen er det særlig trapperommet som er utformet med tanke på kunsten. Korsmo ønsket en naturlig overlyseffekt, noe han oppnådde ved å perforere taket med 625 sirkulære glassylindere i tre ulike blåtoner. Veggene i trapperommet er brede og høye og utgjør et galleri der kunsten følger trappen opp gjennom alle etasjene. Korsmo selv omtalte trapperommet som et hovedverk i Villa Stenersens interiør og overlysløsningen som «et overlys som teknisk og estetisk er et av de vakreste resultater jeg har sett».

Brukertilpasset funkis
Garasjen er et av de mer særpregede elementene ved bygningen. Arne Korsmo ønsket å myke opp bygningens sterke kubiske uttrykk og brukte sirkulære former som et virkemiddel for å oppnå dette. Vi ser dette først i den halvsirkelformede gjennomkjøringsgarasjen, som var spesialtegnet for byggherren. Garasjen fyller to funksjoner; den løser opp bygningens arkitektoniske uttrykk, samtidig som den møter byggherrens behov; funksjon og form i samspill. Bilens rolle som symbol på industriens suksess var viktig på 1920-og 30-tallet og å gi den en egen rolle i bygningen faller godt inn i samtidens ånd.

Fargerik funkis
Det er også verdt å ta en titt på Korsmos fargebruk i Villa Stenersen. Annen etasje ble restaurert i 2003 og har nå sine opprinnelige farger. Korsmo la stor vekt på farger og fargeprogrammer i sine hus. I Villa Stenersen ser vi særlig to fargetemaer: Gult og grønt i samspill og innslaget av blått i fasade, bibliotek og tak i trapperommet. Så godt som ingen av interiørene har noen gang vært hvite. I gallerisalen er hovedtonen sandstensfarget. Ved å male veggfeltet bakenfor i turkis, fremhever Korsmo, i god funksjonalistisk ånd, søylene som bærer huset. At man i senere tid har ansett funksjonalismen som «hvit» er en misforståelse som antas å ha bakgrunn i de ofte hvitpussede eksteriørene, kombinert med at de fleste interiørfotografier fra funksjonalistiske villaer er i svart-hvitt og at nyansene dermed ikke blir synlige nok. Protestene huset ble møtt med fra forferdede naboer i 1938 har stilnet. Likevel er Villa Stenersen også i dag en sterk kontrast til trehusene på Vinderen.

Villa Stenersen, Tuengen allé 10 c, 0374 Oslo

Lørdag 10. sept. kl. 12–16
Søndag 11. sept. kl. 12–16
Omvisning hver time, siste kl. 15

Reiseplanlegger for kollektivtrafikk hos Trafikanten.

Villa Wormdal/Haug ble ferdigstilt i 1991, og er tegnet av Jensen & Skodvin Arkitekter AS. Eneboligen er organisert i to hovedvolumer og plassert mellom store trær. Vinduene er utformet slik at de enkelte rommene får forskjellige blikk til hagen og de gamle trærne.Boligens oppholdsarealer dekkes av et bærende teglhvelv med overlys, mens de mer private rommene er lokalisert i en kube med takterrasse, også utført i tegl. Boligen er tildelt flere arkitekturpriser.

Villa Wormdal/Haug → Hasselhaugveien 28

Lørdag 10. sept. kl. 12–14
Søndag 11. sept. kl. 12–14

Reiseplanlegger for kollektivtrafikk hos Trafikanten.

Ridehuset fra 1900, tegnet av arkitekt Henrik Nissen, er rikt utformet i murstein med bindingsverk i mønster. Innvendig takkonstruksjon utviklet av den franske ingeniøren Camille Polocaeu. Restaurert av Statsbygg i 2008 i samarbeid med Riksantikvaren. Nye klimaloggere i veggene måler fuktnivået og skal sikre bygget mot fuktskader i fremtiden. Ryttere fra rytterkorpset vil være til stede med sine hester. Eies og forvaltes av Statsbygg.

RYTTERKORPSETS RIDEHUS→ Myntgaten 5 (v/Kontraskjæret)

Søndag 11. sept. kl. 12–15
Oppvisning med politi og hest

Reiseplanlegger for kollektivtrafikk hos Trafikanten.

Parken er bygget opp med klare overordnede strukturer, der parkveier og treplantinger rammer inn parkens ulike soner. Ravineskråningen formes til en grønn landskapspark med bekk, stier og amfi i terrenget. Området i nord utvikles til en vakker møteplass med vannspeil, amfi, paviljong og plassgulv inspirert av ornamentikk fra ulike verdensdeler. Parkplanen legger til rette for utvikling i etapper. Prosjektet er en del av Groruddalssatsingen. Ly arkitekter AS og Landskapsfabrikken v/Ellen Husaas og Aaste Gulden Sakya.

Verdensparken → planlagt parkopprustning

Lørdag 10. sept. kl. 11
Verdensparken er en del av Blågrønn vandring.

For info, se #93

Landskapspark med restaurert dam fra 1800 tallet, sauebeite med løe, turvei og utsiktstårn ved den gamle pilgrimsleden. Tårnet er et slags sitat av det opprinnelige sveitsertårnet på stabburet til Furuset gård. Det er utformet som leke/klatreskulptur, og fra toppen har man utsikt over Groruddalen. Parken er universelt utformet. Den er del av Groruddalssatsingen og har plass til aktiviteter som skiløype for nybegynnere, cricket, drageflyging og piknikområde. Landskapsarkitekt: Studio HP og Landskapsfabrikken.

Furuset kulturpark

Lørdag 10. sept. kl. 11 Furuset kulturpark er en del av Blågrønn vandring.

For info, se #93

Turveien Professor Birkelandsvei går gjennom et bevaringsverdig naturområde med stort biologisk mangfold. Det ble lagt vekt på å minimere inngrepet. Hele turveien er lagt som en bordgang på enkle plassbygde betongfundamenter. Det er benyttet treverk fra Kebony-Visorwood. Bordgang, benker og rekkverk er designet som en sammenhengende konstruksjon.Turveien er en del av Groruddalssatsingen. Landskapsarkitekt: Sundt og Thommassen.

Turvei langs Fossumbekken

Lørdag 10. sept. kl. 11
Fossumbekken er en del av Blågrønn vandring.

For info, se #93